|
1851
|
Anleggsstart av Norsk Hoved-Jernbane (NHJ) 8. august.
|
|
1853
|
Telegrafen bygges ut langs NHJ. Første telegram i Norge sendt 19. desember fra Strømmen til Christiania.
|
|
1854
|
Norsk Hoved-Jernbane, Christiania-Eidsvold, åpnet 1. september 1854.
|
|
1858
|
Carl Abraham Pihl (1825-1897) blir ansatt som sjef for Statens Jernbaneanleggs hovedkontor. Pihl utviklet det "smalsporede system" for norske forhold, og høstet stor internasjonal anerkjennelse for sitt pionerarbeid på dette fagfeltet.
|
|
1861
|
Første norskproduserte lokomotiv "Trønderen". Bygget på spekulasjon av "Fabriken ved Nidelven" i Trondheim.
|
|
1862
|
Hamar-Grundsetbanen åpnet 23. juni. Verdens første lokomotivdrevne bane med sporvidde 3'6" (
1067 mm). Var landets første statsbane.
|
|
|
Kongsvingerbanen åpnet 3. oktober
|
|
1864
|
Trondhjem-Størenbanen åpnet 5. august. Sporvidde
1067 mm.
|
|
1868
|
Drammen-Randsfjordbanen åpnet 12. oktober. Sporvidde
1067 mm.
|
|
1871
|
Grundset-Aamodtbanen åpnet til Rena 23. oktober.
|
|
|
Drammen-Randsfjordbanens sidelinje til Kongsberg åpnet 9. november.
|
|
1872
|
Christiania-Drammenbanen åpnet 7. oktober. Sporvidde
1067 mm.
|
|
|
Drammen-Randsfjordbanens sidelinje til Krøderen åpnet 28. november. Sporvidde
1067 mm.
|
|
1877
|
Rørosbanen (Støren-Aamodtbanen) åpnet 13. oktober. Sporvidde
1067 mm.
|
|
1878
|
Stavanger-Egersund (Jærbanen) åpnet 27. februar. Sporvidde
1067 mm.
|
|
1879
|
Smaalensbanen (Østfoldbanen) åpnet 18. juli.
|
|
1880
|
Eidsvold-Hamarbanen åpnet 11. oktober.
|
|
1881
|
Jarlsbergbanen (Vestfoldbanen) åpnet Drammen-Larvik 13. oktober. Skoppum-Horten åpnet samme dato. Begge sporvidde
1067 mm.
|
|
1882
|
Meråkerbanen (Trondheim-Riksgrensen) åpnet 22. juli.
|
|
|
Jarlsbergbanen Larvik-Skien åpnet 23. november. Sporvidde
1067 mm.
|
|
|
Østre linje (Ski-Sarpsborg) åpnet 24. november.
|
|
1883
|
Vossebanen åpnet 11. juli uten seremoniell åpningsfest grunnet riksrettsaken.
|
|
1884
|
Ny fellesstasjon for Rørosbanen og Meråkerbanen åpnet på Brattøra i Trondheim i juni.
|
|
1893
|
Kongsvinger-Flisenbanen åpnet 1. november.
|
|
|
Nylands Værksted bygget det første norskbygde lokomotiv siden 1861.
|
|
1894
|
Hamar-Selbanen åpnet til Tretten 25. september.
|
|
1895
|
Jarlsbergbanens sidelinje Eidanger-Brevik åpnet 15. oktober. Sporvidde
1067 mm.
|
|
1896
|
Norsk Jernbanemuseum etablert på Hamar stasjon.
|
|
|
Hamar-Selbanen åpnet til Otta 29. oktober. Fra da av ble banen benevnt Eidsvold-Ottabanen (EOB).
|
|
|
Setesdalsbanen (Kristiansand-Byglandsfjord) åpnet 25. november. Sporvidde
1067 mm.
|
|
1892-1908
|
Følgende privat baner ble bygget:
* Sulitjelmabanen åpnet 13. oktober 1892. Sporvidde
750 mm.
* Nesttun-Os åpnet 1. juli 1894. Sporvidde
750 mm.
* Urskogbanen åpnet 14. november 1896. Sporvidde
750 mm.
* Lillesand-Faksvann åpnet 14. juni 1896. Sporvidde
1067 mm.
* Hølandsbanen åpnet 15. desember 1898. Sporvidde
750 mm. Selskapene slått sammen til Urskog-Hølandsbanen fra samme dato.
* Tønsberg-Eidsfossbanen åpnet 18. oktober 1901. Sporvidde
1067 mm.
* Holmestrand-Vittingfossbanen åpnet 1. oktober 1902. Sporvidde
1067 mm.
* Lierbanen åpnet 17. juli 1904. Sporvidde
1067 mm.
* Grimstad-Frolandbanen åpnet 14. september 1907. Sporvidde
1067 mm
* Thamshavnbanen åpnet 10. juli 1908. Sporvidde
1000 mm. Elektrisk drift.
|
|
1898
|
Bergensbanen vedtatt bygget som normalsporet bane av Stortinget. Dette anses som dødsstøtet for det norske smalsporet.
|
|
1900
|
Gjøvikbanen (Grefsen-Røykenvik) åpnet 18. desember.
|
|
1901
|
Hamar Jernstøperi & Mekaniske Verksted og Thunes Mekaniske Værksted bygget sine første lokomotiver.
|
|
1902
|
Hell-Levanger åpnet 27. oktober.
|
|
|
Ofotbanen åpnet 15. november.
|
|
1904
|
Flekkefjordbanen åpnet 31. oktober. Sporvidde
1067 mm.
|
|
|
Levanger-Verdal åpnet 1. november.
|
|
|
Bergen-Vossebanen ombygget til normalspor.
|
|
1905
|
Verdal-Sunnan åpnet 14. november.
|
|
1906
|
Valdresbanen Eina-Fagernes (privatbane) åpnet 29. september etter delåpninger i 1902, 1903 og 1905.
|
|
1907
|
Offisiell sammenknytning av Bergensbanen ved Ustaoset 9. oktober.
|
|
1908
|
Rjukanbanen (Notodden-Rjukan, inkl. jernbaneferge) åpnet 9. august. Normalspor og elektrisk drift.
|
|
1909
|
Offisiell åpning av Bergensbanen 27. november.
|
|
|
Randsfjordbanen med sidelinjer ombygget til normalspor.
|
|
1910
|
Flisa-Elverum åpnet 3. desember.
|
|
1910-1913
|
Arendal-Treungen åpnet 14. desember etter delåpning til Åmli i 1910. Sporvidde
1067 mm.
|
|
1913
|
Otta-Dombås åpnet 5. desember.
|
|
|
Anleggstart på ombyggingen av Kristiania-Drammenbanen til normalspor.
|
|
1915
|
Sulitjelmabanen ombygget til
1067 mm sporvidde og forlenget fra Hellarmo til Sulitjelma.
|
|
1917
|
Bratsbergbanen (Notodden-Skien) åpnet 17. desember. Normalspor.
|
|
1920
|
Sørlandsbanens delstrekning Kongsberg-Hjuksebø åpnet 9. februar.
|
|
1921
|
Dovrebanen åpnet 17. september.
|
|
1922
|
Drammenbanen ferdig ombygget fra smalt til bredt spor. Elektrisk drift fra 26. november. Dobbeltspor Oslo V-Sandvika fra samme dato.
|
|
1923
|
Ofotbanen ferdig elektrifisert. Elektrisk drift fra 10. juli.
|
|
1924
|
Raumabanen åpnet 29. november.
|
|
1924
|
Ganddal-Ålgård åpnet 20. desember. Siste nye smalsporbane.
|
|
1926
|
Sperillbanen åpnet Hen-Sperillen 31. juli.
|
|
|
Nordlandsbanen åpnet Sunnan-Snåsa 30. oktober
|
|
1927
|
Numedalsbanen åpnet Kongsberg-Rødberg 19. november.
|
|
|
Sørlandsbanens delstrekning Nordagutu-Neslandsvatn og Kragerøbanen åpnet 1. desember.
|
|
1929
|
Nordlandsbanen åpnet Snåsa-Grong 30. november
|
|
1933
|
Namsosbanen åpnet Grong-Namsos 1. november
|
|
1935
|
Lokomotiv nr. 463 "Dovregubben" levert. Første lokomotiv av i alt sju. Bygget av Thunes Mekaniske Verksted og Krupp i perioden 1935-1941. Siste damplokomotivutvikling.
|
|
1938
|
Sørlandsbanen til Kristiansand åpnet 21. juni.
|
|
1941
|
Første normalsportog Støren-Koppang 5. august. Dermed var Rørosbanen lagt om fra smalspor til normalspor.
|
|
1940-45
|
Nordlandsbanen ferdig til Mosjøen 5. juli 1940. Nordlandsbanen bygget videre nordover av tyskerne og åpnet frem til Dunderland i løpet av krigsårene. Anleggsvirksomheten over Saltfjellet og på deler av strekningen Fauske-Narvik utført av krigsfanger fram til 8. mai 1945.
|
|
1949
|
Elektrisk drift til Kristiansand 1. juni.
|
|
|
Vestfoldbanen (Drammen-Larvik) ombygget til normalspor. Åpnet 3. oktober. Siste smalsporbane som ble ombygget.
|
|
1957
|
Sulitjelmabanens siste delstrekning Ågifjellet-Finneid åpnet 14. juni.
|
|
1962
|
Nordlandsbanen åpnet fram til Bodø 7. juni.
|
|
|
NSBs siste smalsporbane, Setesdalsbanen, nedlagt 2. september.
|
|
1970
|
NSBs siste damplokomotiver tatt ut av trafikk.
|
|
1980
|
Oslotunnelen åpnet 30. mai.
|
|
1987
|
Oslo S offisielt åpnet 12. februar.
|
|
1993-99
|
Store utbedringer på Bergensbanen med Finsetunnelen og Gråskallen tunnel og mange linjeutrettinger på høyfjellsstrekningen.
|
|
1995-2001
|
Ny dobbeltsporet Vestfoldbane forbi Sande.
|
|
1996
|
Ny dobbeltsporet Østfoldbane mellom Ski og Sandbukta. Neste etappe av den nye Østfoldbanen ferdig i 2000 med dobbeltspor mellom Rygge og Haug.
|
|
1998
|
Gardermobanen (Lillestrøm-Eidsvoll) åpnet 27. september.
|
|
1999
|
Gardermobanen fullført med åpningen av "Romeriksporten" 1. august.
|
|
2005
|
Første etappe av Askerbanen åpnet: ny dobbeltsporet bane mellom Sandvika og Asker. Arbeidet fortsetter mot Lysaker, hvor en ombygd stasjon ble tatt i bruk i 2009.
|
|
2009
|
Dobbeltspor åpnet mellom Sandnes og Stavanger.
|